Fra og med februar 2015 skulle det ha kommet på plass en ny og strengere EU-kontroll. Denne er utsatt, men i mellomtiden har kontrollpunktene som skal gjennomgås i en slik kontroll økt fra 85 til hele 150.

Periodisk kjøretøykontroll

Denne kontrollen, som blant folk flest er kjent som EU-kontrollen, er den eneste kontrollen av biler som er obligatorisk. Ønsket om å endre denne kontrollen bunner i at den skal bli mer lik den som i dag gjennomføres av landene som er med i EU. Innføringen av den nye kontrollen har møtt litt trøbbel underveis. Blant annet har Statens vegvesen hatt datatrøbbel av en slik art at innføring av den nye versjonen har måttet utsettes.

Flere vil få «ikke godkjent»

Ved innføringen av den nye EU-kontrollen vil bileier ikke lenger motta en seddel som viser de godkjente punktene. I stedet for vil han motta bildata og eventuelle anmerkninger. Den vesentlige endringen innenfor anmerkninger er at mange av de som til nå har vært klassifisert som grad 1, nå har blitt klassifisert som grad 2. Dermed er det flere biler som ikke vil bli godkjent.

Dette er punktene som i dag er gradert som 1, men som i fremtiden vil graderes med 2, og dermed sørge for at bilen ikke går gjennom EU-kontrollen:

• Nærlys, fjernlys, parkeringslys, markeringslys, ryggelys, tåkelys og tåkebaklys virker ikke eller har skadet glass eller har feil type pærer.
• Tilhengerkontakt feilkoblet (ikke koblet etter ISO norm)
• Feil med SRS (airbag)
• Feil med elektroniske stabilitetssystemer
• Manglende eller blokkert nødutgang i buss (også minibuss)
• Elbiler får egne kontrollpunkter

Nye kontrollpunkter

El- og hybridbiler får fire nye kontrollpunkter, nemlig fremdriftsbatteri, kabler for fremdriftssystem, ladekabel og ladekontakt i bil.

Totalt sett vil dette gi mer trygghet for alle som ferdes på norske veier.

Under EU-kontrollen vil det også sjekkes om bilen har en refleksvest liggende og om dekkene roterer i riktig retning. Kontrolløren vil kunne iverksette et forbud mot kjøring av bilen dersom det er flere feil og mangler ved slike ting som bremser, hjuloppheng og styring. Det vil også bli gjennomført en visuell kontroll av bilen, og alvorlige mangler og skader som avdekkes her vil også kunne medføre anmerkning som gjør at bilen ikke blir godkjent. Dersom det forekommer særlige alvorlige feil kan dette resultere i forbud mot å kjøre bilen.

Det er ikke bare personbiler som må gjennom en større test nå enn før, også busser må gjennom langt flere kontrollpunkter enn slik det har vært før. Noe som er med på å sikre passasjerer en langt tryggere reise.

EU-kontroll eller PKK?

PKK står for periodisk kjøretøykontroll, noe som er det egentlige navnet på det folk flest kaller EU-kontroll. Alle europeiske land har disse kontrollene, men kaller dem altså ulike ting. Det de har til felles er at kontrollen skal sørge for at bilparken i landet møter det som er minstekrav for sikkerhet. Dette betyr igjen at en EU-kontroll av en norsk bil ikke kan foretas i andre land enn i Norge. Dette til tross for at EU-kontrollene på tvers av landegrensene er relativt like.

I Norge er det Statens vegvesen som er øverste myndighet. De har til gjengjeld satt bort utføringen av kontrollen til verksteder som har blitt godkjente til dette formål samt NAF. Som en kuriositet kan vi nevne at navnet EU-kontroll har en så sterk posisjon at selv Statens vegvesen bruker dette navnet!